Skip to content

Sterk opplevelse av kvinnefellesskap!

september 2, 2012
Har du et kvinnefellesskap?

I dag opplevde jeg noe som var utrolig rørende og sterkt for meg som kvinne.

I kirken vår har vi er forening for kvinner som heter Hjelpeforeningen. Den er ble grunnlagt i 1842 og er nå verdens største forening for kvinner. Hjelpeforeningens arbeid i dag består bl.a. i «å se til sin egen og alle Kirkens kvinnelige medlemmers åndelige velferd!

En morsom og/eller fin ting du har opplevd
Hun som for tiden er leder i hjelpeforeningen i min menighet ba oss alle som var samlet på dette møte om å komme frem og stå i en sirkel sammen. Så spurte hun oss om vi kunne dele noen morsomme, glade opplevelser som vi har hatt i livet vårt eller som vi nettopp hadde opplevd. De som ikke følte for det kunne la være. Hun satte an tonen selv med å fortelle om en morsom og flott opplevelse med et godt å nært venninnemøte. Mange av oss delte opplevelser som fikk oss til å humre og le og å føle gleden disse damene hadde opplevd. En fortalte om hvor glad hun var for at broren hennes var blitt kreftfri. En fortalte om et barnebarn på 5 år som for første gang hadde tatt og svart alene i telefonene og det morsomme han sa. En annen om hvor gledelig det var når 2 åringen hennes hadde lært å sykle uten støttehjul og en godt voksen dame fortalte om den gleden det var da hennes far for mange år siden i et annet land, på en stor sykkel, hadde lært henne å sykle. En fortalte vakkert om at på søndagene da hun iførte seg fine og kvinnelige søndagsklær og skulle til å sminke ansiktet sitt i speilet, så synes hun at hun var så fin – som en gudinne og at vil alle skulle føle denne gudinneverdigheten (FLOTT HVA!) Vi fikk også høre om forsvunnede høner som nå var blitt funnet og hadde fått 20 kyllinger og hvilken glede det var. En annen fortalte en morsom episode om en hund og en tredje om en jentetelttur med god dameprat mitt på natten og hvor stor glede det gav selv om de i utgangspunktet var så forskjellige. Alle disse små historiene og flere skapte en god og lun atmosfære, som bandt oss sammen.

Det tristeste du har opplevd
Da runden var slutt ba vår leder oss om vi kunne dele det tristeste som hadde skjedd i livet vårt. Igjen bød vår leder på seg selv og fortalte om det tristeste av det tristeste for henne var når datteren hennes døde og hvordan hun døde som liten. Alle fikke tårer i øynene av at hun delte dette. Det fortsatte med en som synes at det var så trist når moren ble syk, mens moren sto ved siden av. Så en som fortalte hvilken sorg hun hadde når hunden hennes døde. Vi følte alle smerten i det de sa. Flere av oss begynte å gråte. En fortale om at det tristeste i livet hennes var da mannen hennes dro fra henne, en om bestevenninnen som døde, en om barna som ikke delte samme tro som henne og en om hvor trist det var da moren hennes døde. Til sist var det en som fortale om at det tøffeste for henne var akkurat det hun gjnnomgikk nå – uten at hun ville komme nærmere inn på det.

Dette var en utrolig sterk opplevelse, og vi delte smerten der vi sto og vi følte hverandre helt nær.

Hva ønsket du skulle skje i din fremtid
Til slutt ville vår leder at vi skulle si hva vi ønsket oss for fremtiden. Vår leders største ønske var at hun levde slik at hun en dag kom tilbake til vår himmelske Fader og kunne være i hans nærhet med sin familie og alle hun var glad i. Den neste fortalte at hun ønsket at hun og mannen hennes kunne finne tilbake til hverandre igjen og at de igjen kunne bli en familie. Flere ønsket å oppleve at de barna som hadde gått vekk i fra det evengeliet vi tror på, skulle finne tilbake til det, (fordi at vi tror dette er det som vil bringe barna våre størst glede og fred – og som mødre ønsker vi det for våre barn). En ønsket at familien hennes kunne bli beseglet til henne i alle evighet i et av templene våres. Slik fortsatte det med flere flott ønsker for fremtiden.

Vår leders avsluttet dette med å fortelle om hensikten med hjelpeforeningen vår nettopp er å det vi opplevde nå. Dele sorger og gleder, «bære hverandres byrder, så de kan være lette, ja, er villige til å sørge med dem som sørger, ja, og trøste dem som trenger trøst,» (Moshia 18:8,9)

Fylt av kjærlighet
Jeg tror at dette er noe av det sterkeste jeg har opplevd med mine søstre i kirken. Og for første gang føler jeg virkelig at å bruke ordet søster som naturlig. Det var et felleskap som vi følte der, etter denne korte stunden som ikke varte mer enn 25 min som jeg sjeldent har følt med så mange. Mitt hjerte ble fylt av en så stor kjærlighet til disse damene fra 18-75 år  at det nesten ikke fikk plass inne i meg og jeg følte meg mer like disse damene enn jeg noen gang har gjort, selv om vi er så forkjellige.

Vi har en sang i kirken vår som heter » Som søstre i sion» (her er en engelsk versjon) og det følte jeg meg virkelig som i dag.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: