Sy klær – sy om klær
En del av å være selvhjulpen og ta vare på ting, er kunne visse ferdigheter som det å reparere tøy. Å lage et klesplagg fra bunnen av er en helt annen kategori, men jeg kunne virkelig ønske at jeg gjorde det og kunne mer av det.
DRØMMEN ER Å KUNNE SY NOE TIL MEG SELV SOM JEG KAN BRUKE OG IKKE MINST VIL BRUKE.
Får jeg noen gang til å sy noe som passer meg fint, så skal jeg i alle fall legge det ut på bloggen her.
Jeg sydde mye før, men det var mest til ungene. Bl.a. så sydde jeg alltid søndagsklær/penklær til sønnen min – dvs penbukse og kanskje en vest i ny og ned- av min manns gamle penbukser som han ikke kunne bruke p.g.a. forkjellige årsaker som et hull eller to. Jeg brukte alltid et mønster på guttebukser som jeg hadde kjøpt i en stoffbutikk. Det mønsteret kunne jeg bruke flere ganger fordi mønsteret hadde forkjellige størrelser.
Jeg sydde også en kjole og en kåpe til min vakre datter. Husk at dette er i slutten av 80-tallet og i begynnelsen av 90-tallet.
Min mor sydde mye – hun hadde gått å lært å sy – som det het – hva nå enn det var. Så hun lærte meg det grunnleggende. Jeg håper alle kan lære å sy av noen fordi det har vært så givende å kunne samt at det har spart oss den del penger når jeg lapper bukser og setter i ny glidelås.
-
- Den nye syboken min
-
- Jenta mi 17.mai 1990 – hjemmesydd kåpe
-
- Meg i 1975, mor har sydd mitt antrekk og min tante Aud har lagd kjolen dukken min har.
-
- Jenta mi 1986 i en kjole jeg har sydd
Fremtidsrettet livsførsel 
Trackbacks